Eierformer: Om forskjellige eierformer for boliger
1. SELVEIER
Selveier er der man selv eier selve den boligen man har. Dette er forskjellig fra om man eier den indirekte gjennom et borettslag (borettslagsleilighet) eller et aksjeselskap (aksjeleilighet). Er leiligheten en såkalt obligasjonsleilighet uten å være knyttet til aksjer eller andeler, er den i de fleste tilfelle ikke eiet av beboeren, men i stedet av den som skylder penger etter obligasjonen, og man er da en ren leietager. Er man selveier, selger man selve boligen man eier direkte (ved bruk av skjøte), mens i de andre formene selger man i stedet en borett til boligen sammen med sitt eierbevis (andel eller aksje).
Uttrykket selveierboliger sier ikke noe om hustypen, og normalt heller ikke om tomten som boligen ligger på er festet (bygslet) eller eiet. Både leiligheter (selveierleiligheter), tomannsboliger, rekkehus og eneboliger kan være selveiere. Felles for alle selveierboliger er at eierforholdet går over ved tinglysning av et skjøte. Man har full eierrett over en selveierbolig og kan selge den, pantsette den, leie ut osv.
Ved eierovergang tinglyses et skjøte i et offentlig register, grunnboken. Grunnboken inneholder oversikt over eierforhold, pant, grenser for eiendommen og tinglyste avtaler og enkelte andre forhold. Grunnboken føres hos de lokale tingrettene, men skal nå overføres til Staten Kartverk i Hønefoss. Opplysningene i grunnboken er offentlige, slik at alle kan få vite hva som står om den enkelte eiendom der. Mot et gebyr kan alle også få kopi av tinglyste dokumenter.
2. ANDELSLEILIGHET (BORETTSLAG)
Borettslagsleilighet - Borettslagsleilighet er det samme som en andelsleilighet. Leilighetene eies av et borettslag. Borettslaget leier ut boliger til andelseierne. Du blir andelseier i borettslaget ved å kjøpe en andel med et tilknyttet borettsinnskudd. Til andelen og borettsinnskuddet er det knyttet leierett til en leilighet i borettslaget. Det blir opprettet en leiekontrakt på leiligheten. Be om å få utlevert husordensregler. Leilighetens verdi er det du betaler for leiligheten pluss andel av fellesgjeld.
Det er viktig å sjekke borettslagets økonomi. Be om å få utlevert årsberetning med regnskap og budsjett for inneværende år før du inngår avtale om kjøp. Dersom du ikke selv vet hvordan du regner ut din andel av fellesgjelden, så få f.eks. en statsautorisert eiendomsmegler til å hjelpe deg med dette før avtale inngås.
Din andel av fellesgjelden betales gjennom husleien. I tillegg dekker husleien fellesutgifter som vaktmester, offentlige avgifter, strøm i fellesrom osv. Det fremgår av regnskap og budsjett hvilke poster fellesutgiftene dekker.
Det kan også være lurt å sjekke om borettslaget får dekket sine ubetalte krav først hvis en leilighet må selges ved tvang. I motsatt fall kan borettslaget risikere å gå konkurs.
Opplysninger om heftelser på en borettslagsleilighet kan du få hos den banken som besitter disse adkomstdokumentene til leiligheten. Har selgeren av leiligheten adkomstdokumentene selv, er disse ikke belånt. Når du belåner adkomstdokumentene som sikkerhet for den gjeld du opptar for å finansiere kjøpet, vil banken forlange å få adkomstdokumentene til leiligheten i sin besittelse som sikkerhet for lånet.
3. AKSJELEILIGHETER
En aksjeleilighet er mye lik en borettslagsleilighet. Men i motsetning til å kjøpe en andel kjøper du en aksje med tilknyttet leierett til en bestemt bolig. Du blir medeier (aksjonær) i boligaksjeselskapet og får medbestemmelsesrett sammen med de andre aksjonærene. Som regel kan aksjene (med tilhørende leierett til boligen) selges fritt for markedspris, men det kan være avtalte former for forkjøpsrett. Be om kopi av de samme dokumentene som for borettslagsleiligheter.
Ved kjøp skal aksjen transporteres til kjøperen. En aksje kan også deponeres hos f.eks. bank som sikkerhet for lån. Prisen for en aksjeleilighet regnes ut på samme måte som for en borettslagsleilighet. Kostnadene ved overdragelse av en aksjeleilighet er som oftest de samme som kostnadene ved overdragelse av en borettslagsleilighet.